Third-country employee posted by an EU/EEA enterprise

En utlending som ikke er EØS-borger og som sendes til Norge i forbindelse med tjenesteyting, har oppholdsrett etter lovens § 110 fjerde ledd når vedkommende a. er utsendt arbeidstaker i et begrenset tidsrom, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 første ledd, b. utfører oppdrag i Norge på vegne av et foretak som er etablert i et annet EØS-land eller et EFTA-land og som driver reell virksomhet der, jf. forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 andre ledd, og c. har lovlig opphold med rett til å arbeide i utsenderlandet og adgang til å returnere dit.

Tjenesteytere og etablerere, jf. § 19-8 , har oppholdsrett etter lovens § 114 annet ledd, så lenge tjenesteoppdraget er dokumentert å vare eller det kan dokumenteres at utlendingen er nødvendig for etableringen av virksomheten. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om kravet til dokumentasjon.

Søknad om oppholdskort etter lovens § 118 tredje ledd fremmes gjennom norsk utenriksstasjon, for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremsettes innen tre måneder etter innreise. Søkeren skal straks motta kvittering som bekrefter at fullstendig søknad er innlevert. Utlending som har søknad til behandling skal gi skriftlig melding til politiet ved endring av adresse mens søknadsbehandlingen pågår.

Oppholdskort med biometriske opplysninger, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i den tiden tjenesteytingen eller etableringen etter § 19-16 første ledd er dokumentert å ville vare, inntil ett år av gangen.

Oppholdsrett som tjenesteyter eller etablerer etter bestemmelsene her, danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett.

Oppholdsrett som tjenesteyter eller etablerer etter bestemmelsene her, danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett.